De som har meg på facebook, har vel bare sett et og annet syte innlegget om ryggen min.
Utenom det har jeg vært sengeliggende, pleietrengende og ikke behjelpelig med noe som helst.
Det er helt pyton når ryggen slår seg så vrang at man ikke får på seg sokker selv. Ikke får knytt igjen skoene. Ikke får ungene hjelp til det de skal . Ikke kan jeg gå tur med Sarah. Det meste har vel vært uaktuelt å gjøre. Bare uffe og bære seg hvor hver mm man skal snu seg eller prøve å komme seg fra punkt a til b. Bare den enkelte ting som å ta opp dolokket har vært en kamp. Ligge en meter fra lysbryteren og vurdere i over 20 min om man skal prøve å komme seg bort til den slik at man får slått på lyset. Auu sier jeg bare.
Kom meg med til byen på lørdag. En tur jeg aldri vil gjøre opp igjen. Satt i bilen med ungene mens Ronny tok noen æren. Grusom å sitte i bilen og vente også. Kom oss på Burger King. Følte jeg hadde 0 kotroll på unger og ikke kan hjelpe til med noe. Plantasjen slet jeg meg gjennom, fikk med meg noen planter, pynt osv.
Tenkte å ta noen bilder, men så langt har jeg ikke kommet enda. Kanskje i løpet av dagen. Ryggen kjennes litt bedre ut, men skal ikke begynne å ta stor rengjøring her eller springe maraton kjenner jeg!
